Fri..

Tok fri noen dager i sommer, og reiste med Hurtigruten fra Tromsø til Trondheim.

Anbefales.

 

Langt der nede på kaia i Harstad, står Randi og vinker til meg. Båten lå bare 30 min men Randi troppet opp kl 0800 om morgenen. Det ble for kort tid til kafebesøk, men en rusletur i havneområdet ble det.

Hun og jeg satt ved siden av hverandre alle år på barneskolen. Datter til presten – som også konfirmerte oss. Håper på lengre opphold neste gang. Kanskje med noen dager til vakre Bjarkøy også?

Innseiling til Trollfjorden. En ubeskrivelig opplevelse .

Hvorfor reise til utlandets stress og mas, når vi har slike områder i vårt eget land?

Påan igjen !

Hei folkens!

 

Har hatt en velfortjent pause fra bloggen. Ble litt lei og ville se meg omkring, men nå er jeg her igjen for en stund. Har ikke bestemt meg enda for hva det blir, men det er forsatt mange stygge mennesker der ute.

Ikke hør på hva de sier, men se på hva de gjør – er parolen.

 

Har ryddet og fjernet gamle utdaterte blogginnlegg,

Navnebytte…

Dårlig selvtillitt ?

Det er litt corny å se hvordan folk driver å bytter navn, endrer navn eller legger til et navn som ikke hører til person fra tidligere.

Hvorfor gjør de det?

Det er for å skape avstand – avstand til øvrig slekt, søsken, familie etc. Et slags forsøk på å heve seg opp fra et nivå til et annet, i håp om å bli lagt merke til og få en bedre posisjon ;)) Tror de.

Men personendringer skjer dessverre ikke så lett, for det er mellom ørene det sitter – i ens indre, og det er det man må arbeide med. Forandre det indre i seg selv.

Først da finner man egenverdi og egen styrke.

Arven…

Alle blir eldre om de lever så lenge, og de fleste opplever det samme generasjon etter generasjon. Er du slem og voldelig mot din mor eller svigermor, kan du risikere å oppeve det samme når du blir eldre.

Derfor råder jeg alle jeg kommer i kontakt med å innrette seg på at det kommer til å skje, og at de må forberede seg. Engasjer heller hjelp utenfra enn å bruke egen familie. Det burde nesten være utopi å hevde noe slikt, men slik er realitetene. Dessverre.

Svar på spørsmål: Nei jeg driver ikke terapi. Det får andre ta seg av, men jeg er og har alltid vært en god samtalepartner, og sammen kan vi finne løsninger. Jeg fungerer også som analytiker i avhør av voldelige personer.

Men altså ikke noen form for terapi.

—————————————————

TØR IKKE SI FRA:

Psykisk vold og trusler fra nær familie kan være økonomisk motivert. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Rømte til krisesenter etter trakassering fra svigerdatter

Eldre utsettes for økonomiske overgrep. – Store mørketall, mener forsker.

Karin Madshus

Publisert torsdag 28. november 2019 –

 

 – Psykisk vold og trusler kan være økonomisk motivert. Det kan handle om å bli overtalt til å gi fra seg verdigjenstander og penger, eller at noen hindrer deg i å disponere penger slik du selv ønsker, sier Astrid Sandmoe, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Ifølge en nasjonal forekomststudie fra 2017 i regi av NKVTS har rundt 65 000 hjemmeboende personer over 65 år vært utsatt for vold eller overgrep. I tillegg til psykiske overgrep, fysisk og seksuell vold opplever også eldre mennesker økonomiske overgrep.

 

På bakgrunn av tall fra studien anslår forskerne at rundt 7500 personer i alderen 65–90 år har opplevd økonomiske overgrep etter fylte 65 år.

– Jeg tror det er store mørketall og at vi bare har kartlagt toppen av isfjellet, sier Sandmoe.

– Det er for eksempel voksne barn som handler for sin eldre mor eller far, men som også bruker kortet til å handle til sin egen familie for en hel uke. De eldre oppdager at penger forsvinner fra kontoen, men de tør ikke si fra.

I de fleste tilfeller er det ofrenes egne barn som utøver de økonomiske overgrepene og ofte henger disse overgrepene sammen med psykisk vold.

økonomiske overgrep

Økonomiske overgrep har fram til nå ikke vært omfattet av straffeloven, (og dermed politiets definisjon på vold i nære relasjoner) men blitt behandlet som økonomisk kriminalitet. Hvis psykiske overgrep er økonomisk motivert fra en nærstående, blir det definert som vold i nære relasjoner.

Svigermor måtte rømme

I studien svarte deltakerne på spørsmål om de hadde opplevd å bli overtalt til å gi fra seg verdigjenstander eller penger, eller om noen hadde hindret dem i å disponere penger slik de selv ønsket.

Gjennom intervjuer har forskeren fått fortalt flere historier om økonomisk vold:

En svigerdatter som ville ha svigermoren ut av huset de hadde kjøpt sammen, dro opp alle de nyplantede blomstene og ødela andre gjenstander svigermoren likte. Svigermoren hadde betalt mest for huset. Svigerdatteren baksnakket henne i lokalmiljøet. Til slutt prøvde hun å dytte henne ned en trapp. Svigermoren rømte til slutt til krisesenteret.

– Jeg har hørt om tilfeller hvor et voksent barn avtaler møte med banken for en av sine foreldre for å ta opp forbrukslån. I den ene saken skjønte ikke den eldre moren hvorfor hun skulle til banken. Hun trengte ikke lån, men turte ikke opponere mot sønnen. Hun samtykket i lånet, som i realiteten gikk til sønnen, forteller Sandmoe.

 

Fra før overførte kvinnen et fast beløp til sønnen hver måned for å hjelpe ham med hans økonomiske vanskeligheter.

– Hvis den eldre damen skulle få behov for å flytte til en «seniorleilighet» ville en stor del av egenandelen hennes være brukt opp. Hun hadde ingen andre barn å rådføre seg med, forteller Sandmoe.

Hindret i å se barnebarn

Andre tilfeller av økonomisk vold kan være mer diffuse og vanskeligere å oppdage. Sandmoes erfaring er at mange eldre ikke nødvendigvis tenker over at det er vold eller overgrep de blir utsatt for. Det kan være vanskelig å skille mellom å gi bort gaver frivillig og om man egentlig er blitt presset til å gi bort penger eller eiendom.

– Mange blir utsatt for psykisk trakassering i forbindelse med deling av arv, eiendom eller forskudd på arv. Det kan også være at voksne barn som ruser seg presser foreldre for penger til rus og medisiner, mat og husvære, sier Sandmoe.

Eldre slås, trues og presses økonomisk av nær familie

 

Ifølge forskeren kan press oppstå når søsken som skal arve er uenige. Den eldre kan føle seg presset til å gi fra seg forskudd på arv.

Forskeren husker også en historie om en eldre mor som ble overkjørt og trakassert av en av sine døtre.

– Datteren var ikke enig i morens avgjørelse om hvem som skulle overta hytta og hvem som skulle overta huset. Det førte til at hun ikke fikk være sammen med sine barnebarn. Hun fikk også et oldebarn uten at hun fikk vite det før lenge etter. Det førte til stor sorg og søvnløse netter, forteller Sandmoe.

Vanskelig å si fra

Det er flere grunner til at det er vanskelig å si fra om at man blir utnyttet av barn eller barnebarn.

PSYKISK VOLD

  • Psykisk vold er ord, kroppsspråk og stemmebruk som krenker, truer og kontrollerer den andre.
  • Eksempler på psykisk vold er: Direkte og indirekte trusler (f.eks. true med fysisk vold eller å forlate den andre), latterliggjøring, kalle stygge ting, kontrollere hva den andre får lov til å gjøre eller hvem den kan være sammen med, utagerende sjalusi, ignorere og avvise den andres følelser m.m.
  • Psykisk vold skader selvbildet vårt. Å bli utsatt for psykisk vold er vondt og leder ofte til en følelse av å være liten, skyldig, mindreverdig, redd og trist.
  • Psykisk vold over tid leder også ofte til at man flytter grensen for hva man aksepterer å bli utsatt for.
    Kilde: Stiftelsen Alternativ til Vold

– Man blir mer avhengig av familie når man er eldre. Blant annet trenger man hjelp til daglige gjøremål. Eldre er redde for hvilke konsekvenser det vil få hvis de sier fra, sier Sandmoe.

Ifølge forskeren synes spesielt mødre synd på sine barn, selv om de blir utnyttet. I disse tilfellene er det ofte voksne barn med rusproblemer og andre problemer med å tilpasse seg samfunnet.

– Det kan hende de bor hjemme. Alarmen bør gå hvis en voksen bor hjemme eller flytter hjem til foreldrene, sier Sandmoe.

Risiko med BankID

Ifølge Finanstilsynet har det vært en økning i svindel knyttet til låneavtaler.

– Ofte er svindelen utført av en person i nær relasjon til den som ble svindlet. Dette skjer blant annet gjennom misbruk av den svindledes BankID. Slikt misbruk er kriminell virksomhet, og den enkelte må melde svindelen til politi og påtalemyndighet, sier Olav Johannessen, seksjonssjef i seksjon for IT og betalingstjenester i Finanstilsynet.

André Abelson, advokat hos Austin Lyngmyr & Co Advokatfirma AS, forteller at firmaet jevnlig bistår i slike saker.

– Ofte er det personer som har fått tatt opp lån eller foretatt kjøp i sitt navn, og det er personer i nær relasjon som har gjort dette ved å misbruke vedkommende sin BankID, sier han.

Det er ikke uvanlig at man betror sin BankID til samboer, ektefelle eller barn av praktiske hensyn, men det innebærer en risiko. Det er også i strid med bankenes vilkår for bruk av BankID. Ifølge Abelson medfører dette at man lettere kan bli utsatt for identitetstyveri og misbruk.

– En person som besitter en annens BankID kan sende lånesøknader og signere på lånepapirer og gjeldsbrev i dennes navn. Vi ser at dette kan skje når foreldre overlater sin BankID til voksne barn for at disse for eksempel skal betale regninger for seg. Dessverre er det også tilfeller der personer trues til å overlate sin BankID til andre, eller blir fralurt sin BankID på andre måter, sier han.

– Uttrykket «alt som ikkje tar livet av deg, gjer deg sterkare», kan du skrive på ein lapp og tørke deg bak med

 

Tvangssalg av bolig

Ofte kan det ta tid før man oppdager at man har blitt utsatt for svindel. Ved lånopptak kan det først bli oppdaget når lånet blir misligholdt, og går til inkasso og tvangsfullbyrdelse. I tilfeller hvor det gjelder personer i nær relasjon som står bak kan det være at brev med varsler om dette blir unndratt og fjernet fra posten.

– Vi har sett tilfeller hvor det er gått så langt at det er blitt begjært tvangssalg av boligen til den som er blitt økonomisk utnyttet, sier Abelson.

De som utsettes for denne typen misbruk opplever situasjonen som svært fortvilende ifølge Abelson. I tillegg til den økonomiske belastningen, oppleves det som svært vanskelig dersom det er personer i nær relasjon som står bak.

Abelsons råd er å snarest mulig søke juridisk bistand for å få hjelp.

– Det kan være gode muligheter med å nå fram med krav om at låneavtalen skal kjennes ugyldig, eller at man ikke er erstatningsansvarlig for andres bruk av egen BankID. I de fleste saker om misbruk av BankID vil man også kunne ha krav på å få dekket utgifter til juridisk bistand gjennom rettshjelpsdekningen i innboforsikringen, sier Abelson.

Jeg får ikke treffe min sønns barn

Denne artikkelen har vært på bloggen tidligere også, med tittelen “Har du også en svigerdatter fra helvete” Men jeg fikk den på nytt i dag – og legger den inn igjen, da mange plages av ondskapsfulle familierelasjoner.

Det viser seg, etter hvert som jeg har arbeidet med begrepet vold i nære relasjoner, at svigerdøtre ikke er de beste menneskene i verden. I hvert fall mange av dem. Hva som rir dem må fanden vite, men mange familier har det slik, jeg også, og mange besteforeldre tar seg nær av det og har det vondt.

Dessverre er det vanskelig å få endret svigerdøtrenes onde psyke. Enklest er å akseptere at de er slik, og lev livet videre. Ingen er så betydningsfull at de er verd å få ødelegge livet ditt.

———————————-

Psykopaten info: 06-09-2019

I hele sitt liv har hun tenkt at det er best å tenke det beste om andre mennesker og være raus og imøtekommende. Det første møtet med et annet menneske som ville henne bare vondt var derfor svært forvirrende og uforståelig. At noen kunne være helt blottet for empati og medfølelse var så vondt at det ikke var til å begripe, forteller hun i denne historien.

 

LESERHISTORIE: Jeg er en kvinne med voksne barn og barnebarn og ser i etterpåklokskapens lys at jeg nok har møtt flere slike mennesker gjennom livet. Det er bare så vanskelig å se dem når man ikke skjønner at de finnes.

Det som gjør meg fortvilet nå, er at jeg har en svigerdatter som ikke ønsker kontakt med min sønns familie. De første årene etter at de innledet et forhold hadde vi et svært tett og godt forhold. Jeg følte meg veldig heldig som hadde fått en sånn fantastisk flott svigerdatter. Vi bor langt fra hverandre, men hadde nesten daglig kontakt på telefon og internett. Hun oppfordret meg ofte om å flytte nærmere der de bor slik at vi kunne ha tettere kontakt. Når vi var sammen og traff andre hun kjente presenterte hun meg alltid som verdens beste svigermor.

Etter hvert giftet de to unge seg. De hadde flere utfordringer i livet, men jeg oppfattet dem som lykkelige. Etter en stund var det baby på vei og alt var bare lykke! Jeg skulle få mitt første barnebarn og følte meg uendelig rik. Jeg slet selv med alvorlig sykdom i en periode og tanken på mitt barnebarn ga meg krefter og pågangsmot. Min svigerdatter var svært omsorgsfull og visste ikke hva godt hun kunne gjøre for meg da jeg var syk.

Da fødselen nærmet seg fikk de unge besøk av et av hennes familiemedlemmer. Jeg fikk tidlig en følelse av at denne personen var svært dominerende, negativ og ønsket oppmerksomhet. Min svigerdatter ble behandlet på en nokså nedlatende måte og stadig kritisert. Jeg oppfattet dette familiemedlemmet som svært sjalu på det forholdet min svigerdatter og jeg hadde. Ting jeg sa eller gjorde ble vridd til noe negativt og den humoren som vi hadde felles ble mistolket og kritisert.

Sakte, men sikkert ble stemningen snudd og min svigerdatter endret seg også. Jeg vet enda i dag nøyaktig når min svigerdatters øyne sluknet i forhold til meg. Jeg tenkte lenge at dette nok ville bli bra igjen når familiemedlemmet hennes reiste igjen. Men sånn har det ikke blitt.

Min svigerdatter ønsker ikke å la meg treffe mitt barnebarn. Hun ønsker ikke at min sønn skal ha kontakt med sine søsken og jeg er ikke velkommen hjemme hos dem lengre. Jeg konkluderte for lenge siden med at også min svigerdatter har personlighetsforstyrrelser i likhet med det andre familiemedlemmet. Hun har bare ikke vist det så tydelig tidligere. Hun har skriftlig framsatt helt absurde beskyldninger om at jeg blant annet har ønsket å skade henne, at jeg har ødelagt ekteskapet deres og at jeg ikke har respekt for henne.

Hun har aldri bedt om unnskyldning

Min sønn er en oppegående og fornuftig mann. Jeg har vært åpen mot ham om mine tanker rundt hans kone. Han også ser at hun har sider som er vanskelig å leve med. Hun har for eksempel aldri bedt om unnskyldning for noe. Men jeg tenker at det ikke er så lett for ham å se hele bildet når han er midt oppi det.

Siden vi bor langt fra hverandre er jeg avhengig av og enten bo hos venner eller på hotell når jeg skal besøke dem. Jeg må reise med fly og må kunne planlegge mine reiser. Etter at min sønn har forhandlet og argumentert i lange tider har jeg fått lov å komme hjem til dem og treffe mitt barnebarn i noen timer i løpet av det siste året. Men selv om vi har avtalt på forhånd hvilke dager jeg skal komme opplever jeg at min svigerdatter saboterer det. Hun inviterer andre gjester eller finner andre ting som må gjøres før jeg kan komme. Eller hun sier at barnet ikke er i form til å ha farmor på besøk. Jeg har opplevd å måtte reise hjem uten å få treffe barnet.

Min svigerdatter snakker aldri til meg. Hun slipper meg ikke av synet når jeg er der og det er helt uaktuelt at jeg skal få lov til å ta barnet med på trilletur eller ta kveldsbadet. Hun tillater heller ikke at min sønn tar med seg barnet ut uten at hun også er med. Han får heller ikke lov å dele bilder hun har tatt av barnet med meg.

Hvis jeg kunne velge ville jeg kuttet ut all kontakt med min svigerdatter. Men da mister jeg også kontakten med mitt barnebarn. Og kanskje også min sønn. Jeg ser jo at han tilpasser seg for å unngå konflikter. Han tar de kampene han må, men er jo i en veldig skvis mellom sin kone og sin mor. Resten av familien sin har han ikke kontakt med lengre. Jeg føler at hele familien min er revet i stykker, vi kan aldri møtes alle sammen lengre.

Jeg ønsker ikke å presse ham, men har gjentatte ganger understreket at jeg ser ham, at jeg skjønner det er vanskelig. Han lever jo i et mishandlingsforhold, men må jo selv finne veien ut.

Jeg har gått utallige runder med meg selv for å forsøke å finne et svar på hva som er best å gjøre. Jeg har ikke tall på alle tårene jeg har grått og ingen mål på smerten jeg føler. Jeg lengter etter min sønn og mitt barnebarn og sender jevnlig gaver og hilsener. Jeg vet jo ikke om tingene jeg sender blir kastet eller brukt, men jeg finner glede i å sende dem så da gjør jeg det. Jeg har også sørget dypt over å ha «mistet» min svigerdatter.

Sist jeg var på besøk tenkte jeg at jeg ikke klarer flere sånne runder. Jeg tenkte at nå får de komme til meg neste gang. Men innerst inne vet jeg at det blir det aldri noe av. Da vil jeg miste kontakten med mitt barnebarn og det er en vanskelig tanke.

Jeg snakker ikke med noen om dette heller. Jeg oppsøkte en behandler i psykisk helsetjeneste da jeg hadde det som aller vanskeligst og ikke visst min arme råd. Der opplevde jeg at jeg ble mistrodd og skjønte at ikke engang der trodde de på det jeg fortalte. Jeg skjønner jo at det høres helt utrolig ut når jeg skal fortelle om min erfaring med et menneske som har personlighetsforstyrrelser, og jeg opplever det som en tilleggs byrde at jeg må bære det alene. Jeg kan heller ikke dele det med mine nærmeste fordi jeg da føler at jeg utleverer min sønn.

Jeg har ikke gått i detaljer om det som er sagt og gjort i denne historien. Jeg vet at dere som selv har levd i nær relasjon med et menneske med personlighetsforstyrrelser vil forstå hvilken smerte det gir. Dersom noen har gode råd for hvordan jeg skal forholde med videre er jeg takknemlig for det. Jeg føler meg veldig alene og fanget i en umulig situasjon.  Alle råd jeg leser går ut på å kutte kontakten og ikke se seg tilbake. Jeg klarer ikke å se hvordan jeg  skal kunne gjøre det.

 

 

Tiden leger ikke alle sår….

Tenkte i forbindelse med dagen i dag, at noen sannheter kunne komme godt med.

Da vi kom tilbake fra oppholdet i nord, ble pjokken sendt til logopedsenteret for å finne ut hva dysleksien kom av. For den var ikke der før skolestart. Dette var som dere ser, før data alderen for alvor gjorde inntog over alt. Rapporten er derfor håndskrevet, og dette er bare et lit utdrag. Men et meget viktig sådan, som viser noe av årsaken.

Testen var forordnet av skolens ledelse ved barneskole.

Hele undersøkelsen ble nesten ødelagt av Bølla fordi han skremte vettet av pjokken med at jeg var gal, som ville at han skulle oppholde seg der hvor Bredtvet fengsel lå. Han mente at det var farlige mennesker i fengslet, og at det var dit jeg egentlig ville ha pjokken. Av den grunn ville ikke pjokken sove sammen med de andre barna (noe som var en del av undersøkelsen) fordi han var redd. Noen ganger snakket jeg med ham i telefonen og fikk roet han til å sove, men andre ganger gikk ikke det og han kom hjem.  Som undersøkelsen viser, skyldes dysleksien en emosjonell blokkering i innlæringsfasen, og var både auditiv og visuell, Årsak? – Som det fremgår – utilstrekkelig-hets-følelse ovenfor Bølla. Konklusjonen var ikke uventet.

Pjokken tror den dag i dag at dette var ett av mine syke påfunn for å skade han, men ble påført av hans egen far, for å ramme meg. Når ukyndige og uvettige mennesker, ukontrollert får ture frem slik de vil – i et intenst ønske om å skade en annen part, er det alltid barna som rammes. Alltid! Slik også i dette tilfelle.

Pjokken fikk nytt undervisningsopplegg etter dette, med spesialpedagoger og logopeder, men også dette ble ødelagt av Bølla, da han uten min viten, brukte alle sine manipulative evner, og bearbeidet pjokken og skolens ledelse på ungdomsskolen hvor pjokken skulle starte – til å flytte ham til der hvor Bølla bodde. Barneskolen, som hadde forordnet det nye opplegget, ble aldri kontaktet. I så fall ville de ha varslet meg.

For å ramme meg, som alltid var Bøllas mål med sin mishandling, var det barna som ble rammet. Slik er det alltid i dysfunksjonelle familier, og det skjer fortsatt.

Av denne grunn, fikk ikke pjokken den oppfølgingen han fortjente og skulle ha hatt, verken faglig og slett ikke psykisk, og dysleksien ble permanent.

 

Et lite utdrag fra testen – før PC-enes kom for fullt...

 

 

Ufattelig…

Psykiatriprofessor Randi Rosenquist, sier at hver 10 person er en psykopat, og at behandling ikke er mulig. En psykopat vil heller ikke endre seg til det bedre. Altså 10 % psykopater i tillegg til narsopater, narsissister og andre personlighetsforstyrrelser. Slett ikke rart at så mange mennesker har opplevelser de sliter med, og som noen gir uttrykk for ved å skrive. Det er veldig bra, for det gir oss andre kunnskap om hvordan mennesker er, slik at vi kan beskytte oss.

__________________________________________

Jeg oppsummerer mine erfaringer med at en psykopater absolutt ikke føler noen som helst skam. De føler ingen anger. De har ingen empati når mennesker rundt seg har det vondt. De spiller alltid anklagene tilbake til deg. Det er deg det er noe galt med. Det er du som tar feil. De har ingen skyld. Blir de avslørt leter de bare etter en ny vei til å fortsette sitt bedrageri.

Psykopater manipulerer, de er intense, de påvirker, de flytter grenser og de gir ikke opp. Det holder ikke med en klar advarsel. De fortsetter. De har ingen respekt for at de tråkker på andre menneskers følelser. De spiller falskt. De utgir seg for å være noen andre enn den de egentlig er. Varsellampene bør blinke, men mange ser ikke at disse menneskene er villig til å gå langt over streken for å få det som de vil.

Mange er skadeskutte skjærunger. De kommer fra dysfunksjonelle familier med rus, psykopati og ustabile relasjoner. De er søkende. De er utleverende. Ofte ukritisk. Også til vilt fremmende. De suger seg fast på mennesker som er villig til å låne dem sin oppmerksomhet. De blir pågående, promiskuøse og har ingen egne grenser. Alt får utløp. Ingenting holdes tilbake. Målet helliger middelet. Har du møtt slike mennesker?

Normale mennesker har et indre liv. Dette indre livet fylles med refleksjoner og minner, drømmer, håp og planer for fremtiden. Det fylles av vår identitet, og en visshet om at “jeg er meg”. Spirituelle tilhengere kaller denne delen av oss for vår sjel. Fagfolk og terapeuter kaller den vårt “jeg” eller “ego” – den midterste delen av tre deler (id, jeg, over-jeg) som organiserer vår personlighet.

Dette indre livet – vår “kjerne” – gjør at vi kan se oss selv både innenfra og utenfra. Det hjelper oss å være selvkritiske når det er nødvendig, og selvhevdende når det er hensiktsmessig. Kort sagt regulerer det oss. Det hjelper oss å forstå hvor vi slutter og hvor andre begynner – vi flyter ikke over i hverandre. Og kanskje aller viktigst, det gjør at vi holder ut å være alene med oss selv i begrensete perioder, uten å bli skadelig ensomme.

Det er varierende hvor rikt indre liv mennesker har. Noen kjeder seg lettere enn andre. Noen er mer refleksive enn andre. Dette er likevel innenfor normalen.

En psykopat mangler et sterkt og trygt “jeg”. Mye tyder på at denne delen av personligheten faktisk er fullstendig fraværende hos mennesker med antisosiale personlighetsforstyrrelser. Den har ikke utviklet seg normalt, og blir istedet erstattet av et grandiost, selvforherligende og selvtjenende bilde av seg selv. Men det er en utilstrekkelig erstatning, som ikke klarer å gi psykopaten indre ro og trygghet. Det er rett og slett “tomt”. Psykopaten må derfor hele tiden søke stimuli utenfor kroppen – hele tiden være i aktivitet – for å slippe å være alene med seg selv. Psykopaten opplever ensomhet som en enorm lidelse. Mest av alt søker han/hun energi fra andre, som har noe han/hun opplever å mangle – en selvoppholdelsesdrift. Fordi “jeg” er så svak hos psykopaten, så har han/hun en meget skiftende personlighet, og kan sågar anta offerets personlighet. Dette kalles “speiling”.

En psykopat har ingen antenner

Det hjelper ikke å forklare at det kanskje blir litt vel mye av det gode. Møter de motstand preller det av. Da finner de bare andre måter å fortsette sin manipulering på. De har ofte mange forhold bak seg. De har heller ingen ekte relasjon til den de faktisk har et forhold til. De utleverer sine nærmeste. De mistenker dem ofte for å være dysfunksjonelle eller mistenker dem for å ha psykopatiske trekk. Dette kan de sette seg ned å diskutere åpent med andre mennesker. Både nære og ukjente. De tar ikke fem øre for å bedra sin egen samboer. De overtaler, de flytter grenser, de fisker etter informasjon og de manipulerer deg sakte men sikkert dit de vil ha deg. De er søkende, famlende og men også pågående i all sin naivitet. Prøver du å sette skapet på plass blir du gjerne kalt både for ufin og paranoid.

Psykopatiske humørsvingninger følger ingen logikk.

De kommer ut av det blå, og har sjelden noe med personen den rammer å gjøre. De har sitt utspring i psykopatens mørke og tomme indre liv. Psykopaten har valgt seg ut en søppelcontainer, som han/hun lar merke dette humøret. Søppelcontaineren er ikke hvem som helst – psykopaten vet å opprettholde en normalitetsmaske overfor de fleste. Søppelcontaineren er deg.

Det kan være flere årsaker til psykopatens dårlige humør – alle utenfor offerets kontroll.

  1. Han/hun føler seg krenket. Enten av deg, andre, eller noe han har observert i TV/sosiale medier. Dette kan ha skjedd for flere dager siden. Det er uansett deg det rammer. Krenkelsen kan være av en karakter, som normale mennesker ikke lar seg krenke av. Og fordi psykopaten sjelden er åpen og ærlig, så er det umulig for offeret å forstå årsaken.
  2. Psykopaten bruker dårlig humør som manipuleringstaktikk, for å holde deg på “tå hev”. Sinne og aggressive blikk skal holde deg i sjakk. Du skal ikke føle deg for trygg på at han/hun kommer til å beholde deg i livet sitt for alltid. Du bør underkaste deg. Dette er bevisst fra psykopatens side.
  3. Psykopaten slapper av med deg, og viser deg glimtvis hva som ligger bak masken. Psykopatens egentlige jeg, er mørkt, sint og tomt. Å bære normalitetsmasken hver dag er hardt arbeid. Han/hun lar den glimtvis falle med deg. Dette er en ubevisst handling.
  4. Psykopaten opplever seg som mer betydningsfull enn deg. Du er hans/hennes eiendel, og han/hun anser det som sin rett til å trå over dine grenser. Dette er både en bevisst og ubevisst handling.
  5. Du er i en devalueringsfase i relasjonen, hvor psykopaten har begynt å miste interessen og forakte deg. Han/hun har muligens allerede funnet seg et mer forlokkende offer, og leter etter en utvei fra relasjonen med deg. Han/hun vil bevisst provosere frem en konfrontasjon.

 

Når offeret ikke har kjent psykopaten så lenge, så oppleves humørsvingningene meget forvirrende. Offeret får ingen forklaring etter en periode med ignorering eller kvasse kommentarer, og i neste øyeblikk opptrer psykopaten som om ingenting har skjedd. Han/hun kan opptre meget ufint, men etter et minutt spørre “hva skal vi ha til middag?” med et smil. Dette gir offeret den underlige følelsen av å hele tiden bli avvist, men at psykopaten likevel ikke gir slipp. Psykopaten synes å støte deg fra ham/henne, og samtidig forvente at du skal være tilstede, støttende og kjærlig. Dette er en utmattende “push and pull” lek. Offeret blir usikker på hvor han/hun egentlig har psykopaten, men bruker normale referanserammer til å unnskylde, forstå, akseptere og tilgi. Offeret forsøker å strekke seg langt, for å gjøre psykopaten medgjørlig og fornøyd igjen. Dette er bortkastet, for psykopaten kan aldri blidgjøres. Hans/hennes indre er et sort bunnløst hull, som aldri kan fylles med gode gjerninger. Men psykopaten vil likevel snart ta på seg masken og opptre normalt igjen. Offeret puster lettet ut – for denne gang, og vil fremover i relasjonen bruke mye tid og energi på å unngå psykopatens humørsvingninger, uten å forstå at det er utenfor hans/hennes kontroll. Psykopatens labilitet blir blandet med komplimenter, ros og hengivenhet. Intet av dette er ekte, men får offeret til å bli værende i relasjonen.

 

Psykopatens humørsvingninger kan av og til eskalere og utløse narsissistisk raseri (eng. narcissistic rage). Tilstanden har sitt navn fra psykopatens nære slektning – narsissisten. Det sies at alle narsissister er ikke psykopater, men alle psykopater er narsissister. Psykopaten har derfor de fleste narsissistiske tilbøyeligheter, i tillegg til de som er spesifikke for psykopati. Dette inkluderer narsissistisk raseri, som er en utblåsning av de sjeldne. Psykopaten vil under et slikt anfall være truende og meget ufin. Offeret vil bli svertet på det groveste og oppleve utrygghet. Årsaken til raseriet er en grov krenkelse av psykopaten, det vil likevel være frakoblet logisk tenkning som de ovennevnte humørsvingningene.

 

Globalisering…

I fremtiden må vi nok forberede oss på at prising av vann blir på samme vis som prising av elektrisk kraft. Når globalistene er ferdig me å røve til seg alle norske vannverk, og gjør vannet til den “nye oljen” kan vi få vannpriser langt over hva vi normalt er vant til. Vannledninger legges ut over og under vann, for å forsyne Europa og videre, med vann fra Norge…

Se denne videoen. Den kan gjøre deg forberedt. Ca 50 min. https://youtu.be/kTXV4t8hZdE

Det kommer inn så mye – – –

Det kommer inn veldig mye stoff hele tiden, og det er vanskelig å velge hva jeg skal formidle videre til dere. Arkivet har blitt omfattende etter hvert. Dette innlegget kom sist fredag, og som alltid kjenner jeg jo igjen mye av innholdet. Det er gjerne det samme som foregår i slike forhold.

Som tidligere etterlyser jeg mannlige skribenter. Det er direkte synd, for jo flere ganger du deler en vond hendelse, dess mindre betydningsfull blir den. Det er sikkert flere menn som opplever slike forhold enn kvinner, men mennene ytrer seg veldig lite. Kanskje føler de skam for å bli terrorisert av en kvinne. Det bør de ikke, for kvinner kan i mange tilfeller være langt mer grusom enn menn. Det har jeg mange eksempler på, relativt nært innpå livet.

______________________________________________________________

 

Etter å ha vært i forhold med to voldelige psykopater og vært singel i mange år, så har hun nå møtt en hyggelig mann. Men etter disse erfaringene, og at hun har lest tusen artikler om psykopater så vet hun ikke sine arme råd. Er det noe i det, eller overreagerer jeg, spør hun.

 

Fra superfantastisk til fornærmelser i neste øyeblikk

Han forvirrer meg med at jeg er superfantastisk, for så å kalle meg ondsinnet og at jeg fornærmer han etterpå, men at han liker det. Han Sender meldinger døgnet rundt, og vil treffe meg hele tiden og sove med meg allerede etter første date.

Han har også det blikket. Det skule-mørke-øyne blikket. Han snakker nedsettende om en god kompis og fremstiller seg selv som at han har hjulpet han på rett vei i livet og lånt bort masse penger.

Eksen hans hadde problemer fordi hun hadde en historie med psykopater og mente hun var blitt likedan eller preget av det slik at hun hadde enkelte tendenser selv. Han mente hun var syk og det var mye rart med henne som gjorde at det ble slutt. Og som for eksempel det tegnet med gjesping, så har jeg forsøkt å gjespe i evigheter for å trigge empatien. Men det skjer ingenting.

Ingen medfølelse

Han virker overfladisk uten særlig medfølelse i prat om vonde triste ting. Han skjønner ikke at han må be om unnskyldning når han har såret meg. Han skjønner rett og slett ikke at han har såret meg ved å tillegge meg en personlighet jeg ikke har. Jeg er veldig glad i barn, og det er han også sier han. Han har ingen. Bomba meg litt med bilder og snakk om barn fordi jeg sa jeg var glad i de.

Sjarmerende og pen i tøyet

Han har masse sjarm, glimt i øyet og er veltalende og pen i tøyet. Pen leilighet som han skrøt av antall kvm. Pene stilrene ting. Fet bil. Ville treffe datteren min etter en date. Kalte meg søte ting på første date som kjære, vennen, osv. Kritiserte servicen på restauranten. Han sier han har avstått fra sex i 3 år. Har vært singel like lenge. Han finner ingen med match liksom.

Han snakker nedsettende om seg selv iblant. Både utseende og personlighet. Sier mye fint til meg, men jeg føler meg ikke glad. Jeg føler meg mer deppa. Hva er det med han her?

Jeg har lest tusen artikler og merker meg tegnene, men blir usikker på om jeg bare er redd for å gå i samme felle igjen og er desperat etter å vite hva han er. Noen med lignende erfaringer og råd?

Hva tror du?

Har du møtt på en psykopat er våre og de flestes andres råd entydige: Kom deg vekk. Snu ryggen til og bryt all kontakt. Så kommer spørsmålene: Hva er en psykopat? Finnes det en diagnose? Kan psykopaten behandles? Er det ikke noe håp? Og dette er vanskelig for det fleste. For å ta det første spørsmålet først: Det er i dag ingen medisinsk diagnose for å fastslå at en person faktisk er en psykopat. Andre betegnelser brukes.

Men hva er da en psykopat? Finnes det forskjellige type psykopater? Ja. Det finnes mange forskjellig type psykopater. På bloggen har vi skåret gjennom og omtaler konsekvent psykopaten for en psykopat. Dette fordi når du har med en psykopat å gjøre er det sjeldent tvil. Dette vitner de mange historiene på bloggen entydig om. Vi fokuserer på oppførselen til psykopaten og hva den gjør med den som blir utsatt for den – psykopatens offer.

Vanskelig å skille en alminnelig drittsekk fra en psykopat

Vi minner alltid om at det  er viktig å skille en psykopat fra en “alminnelig” drittsekk. Folk kan oppføre seg grusomt mot hverandre i en konflikt, i en skilsmisse og gjerne ekstra vanskelig er det om skilsmissen er med barn og man ikke blir enig. En psykopat er en manipulativ dritsekk. Men til forskjell fra en annen drittsekk, er psykopaten en drittsekk hele tiden. Psykopaten har oppført seg konsekvent over lang tid. Her er det mange som gjør seg erkjennelser når en ser tilbake på livet og simpelten ikke fatter hvordan man har funnet seg i behandlingen og psykopatens oppførsel. Hvordan kunne det skje meg?

Siden det ikke finnes en sikker diagnose er det etterhvert blitt vanlig å skille mellom en fullblods psykopat og en person med varienrende grad av psykopatiske trekk. De vi kaller hverdagspykopatene. De du finner rundt deg over alt i samfunnet.  En autoritet på dette er Robert D. Hare som utviklet en mye brukt symptomsjekkliste for måling og diagnostisering av psykopati. ”Hare Psychopathy Checklist – Revised” (PCL-R) er et kartleggingsinstrument for å finne ut om en person er psykopat. Testen består av en 20-punkts sjekkliste hvor en beregner poeng på bakgrunn av intervju, observasjon, og gjennomgang av historikk om personen. Maksimum score er 40 og minimum 0. Scorer man 30 regnes man som psykopat i USA mens man i Eruopa anser en score på 25 for å tilsi at man er “fullblods” psykopat.

Fagfolk deler ikke ut diagnoser over disk

En terapeut kommenterte: Dere skriver “Fagfolk deler ikke ut diagnoser over disk”. Alle har krav på en grundig undersøkelse før en diagnose blir stilt, og diagnose “psykopat” blir sjeldent eller aldri stilt.Dette kan nok langt på vei stemme også fordi “psykopat” ikke er en diagnose. Antisosial Personlighetsforstyrrelse eller Dyssosial Personlighetsforstyrrelse derimot er det flere som får, og det er disse diagnosene som beskriver psykopati og sosiopati i størst grad. Du har for øvrig også andre diagnoser som ligger nært opptil.”

Vi sier oss enige i denne kommentaren. Av det vi leser av litteratur er imidlertid begrepet “psykopat” på vei tilbake, kanskje mest i USA. Her ser i motsetning til i Norge at oftere at dommere karakteriserer den domfelte som psykopat eller psykopat av verste sort. På bloggen refererer vi til at tall indikerer at 1 % av befolkningen scorer som “fullblods psykopat”, mens 2-3 % av de øvrige er personer med ulike personlighetsforstyrrelser – som alle har ulik grad av psykopatiske trekk. De fleste av oss vil “score noen poeng” på denne testen, uten hverken være psykopat eller forstyrret. Og vi vil forandre oss over tid. Det gjelder også de som scorer høyt på listen, men under 25 poeng. De har fremtredende psykopatiske trekk og gjerne andre diagnoser.

En vaskeekte psykopat vil aldri forandre seg

Den ene prosenten som får full score er fullblod psykopat, og vil aldri forandre seg. Med stor sannsynlighet har vedkommende en medfødt fysiologisk defekt som det ikke kan gjøres noe med. Psykopaten er bokstavelig talt livsfarlig. Har du truffet på en slik, er det kun ett råd som gjelder. Bryt all kontakt, kom deg vekk eller gå til grunne som menneske. Har du barn med en psykopat er du bundet for livet. Da gjelder det å lære seg mestringsteknikker.

En psykopat eller en person med fremtredende psykopatiske trekk scorer på mange, men ikke nødvendigvis alle av følgende trekk:

(Husk at det utelukkende er fagfolk som kan gjøre testen, og at de må benytte Hares manual når de utfører den)

 

Jeg har selv svart på disse spørsmålene ut fra mine erfaringer med en voldelig partner i løpet av 18 – 19 år. Det overrasket meg at alle spørsmål ble besvart positivt. Men det forteller jo samtidig at det må ha vært helt ekstremt for barn å vokse opp under slike forhold. Minner samtidig om at jeg aldri valgte denne mannen som min partner, men ba om at han ikke måtte oppsøkte meg mer. Det forårsaket et ekstremt voldelig angrep hvor jeg ble banket og slått så tennene løsnet, samt voldtekt som resulterte i graviditet. Dette barnet drepte han senere ved å hoppe med begge bena av full kraft opp på min mage, mens han skrek. “Jeg skal faenmeg ikke ha noen unge å slepe på” Det var innledningen. Tenker han aldri har blitt nektet noe som helst, og at jeg var den første som ikke aksepterte ham.. 

         

1. Glatthet/overflatisk sjarm Ja

2. Storhetsideer om egne evner og betydning Ja veldig
3. Behov for stimulering/lett for å kjede seg 
Ja
4. Patologisk lyving      
Ja
5. Bedragersk/manipulerende    Ja
6. Mangler anger eller skyldfølelse    
Ja
7. Grunne affekter   
Ja
8. Ufølsom/manglende empati 
Ja
9. Parasittisk livsstil   
Ja
10. Dårlig atferdskontroll 
Ja
11. Promiskuøs seksuell atferd   
Ja – hele tiden
12. Tidlige atferdsproblemer 
Ja
13. Mangel på realistiske fremtidsplaner  
Absolutt ingen planer
14. Impulsivitet 
Alltid
15 Uansvarlig atferd 
Ja
16. Tar ikke ansvar for egne handlinger 
Nei
17. Mange kortvarige forhold  
Ja
18. Ungdomskriminalitet   
Ja
19. Vilkårsbrudd 
?
20. Kriminell karriere med flere typer lovbrudd
   Ja