Til meg selv…

Min mor har beskrevt hvordan det var – den dagen jeg kom til verden.

 

Som en perle liten og rund, kom du til verden en aftestund..

Vinden utenfor pep og durte, og høsten sto bak om nova og lurte

Verden sto foran ufred og nød, så skrekken nedover ryggen fløt

men vi var glad for den skjønne jenta – og vi hadde gått så lenge og venta..

Med øyne av fløyel og hår av gull – ble alt det andre bare tull

Nå var det blitt tre munner og mette og mor tenkte ofte klarer du dette…?

Men alt gikk bra, og jeg kan med rette si at min lykke har jeg nettopp fordi

livet hadde så mange gleder å gi

En blomst om høsten er skjør og blek – men du har sannelig vært veldig sprek..

 

Gratulerer med dagen til meg selv – med mammas ord..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg